Stadig sørover på Balkan......

Mandag 24. august 2015

Det er litt skyer i dag, så vi tar med PC ned til restauranten på campen for å publisere blogg.

Bestemmer oss for å ta båt inn til Trogir (ca 30 min tur). Trogir er en sjarmerende middelalderby med trange gater, og man kan lett gå seg vill. Gatene i denne lille byen blir som en labyrint. Vi spiser nydelig skalldyrlunsj med hvitvin til før vi rusler rundt blant alle andre turister (og her var det en del) på jakt etter litt skygge. Deilig å lufte seg på båten tilbake til campen.

Campen fra sjøsiden

På båttur til Trogir

Vi går iland!

Sjarmerende smug

Labyrint?

Fruen på broen

Det blir spekeskinke, ost og deilige tomater fra torgdamen i Piran til kvelds

Til å være så stor camp synes vi det er litt lite med to vaskemaskiner og to tørketromler. Vi har kjøpt poletter til tre vasker, og siden det er litt avstand her, er vi ute og sykler x antall ganger med vaskeposene våre før det endelig er ledig. Ble mye hilsing på veien. Vi går til slutt litt i surr, så når Tom Erik egentlig skal hente vår vask og sette på ny, kommer han tilbake for å si at ingen har hentet vasken som sto i (som jo var vår egen). Da fikk vi oss en god latter.

Vi gjør også litt klart til avreise i morgen. Plassen vår er reservert og vi er klar for videre tur.

Det blåser litt på kvelden. Det er først litt kjølig, før vi kjenner at temperaturen øker betraktelig.

Denne natten blir ekstra varm til tross for mye vind.

Tirsdag 25. august 2015

Vi står tidlig opp, går tur og tar et bad før vi er klare til avreise. Får tømt og fylt. Setter nå kursen mot Mostar i varmen. Puh!

Slik ser resepsjonen ut på en "proff" camp!

 Først kjører vi litt langs kysten, tar av på motorvei, og etter få mil på strålende veier uten trafikk kommer vi over grensen til Bosnia Herzegovina. Vi kjører inn i landet mot Mostar og tar av for å følge elva Neretva mot Half Island River camp i Buna, sør for Mostar.

Her møter vi en camp i sterk kontrast til storcampen ved Trogir. Det er anmeldelsene på nettet som fristet oss. Damen som møter oss er veldig gjestfri og prøver å forklare ting på en blanding av alle språk hun kan. Her er det 7-8 campere, ungdommer, småbarnsforeldre og voksne par, med telt, bobiler og motorsykler. Campen ligger ved elven Buna, og vannet er kaldt, men det er nødvendig å duppe seg.

Temperaturen i elven Buna kan nok ikke sammenlignes med Adriaterhavet, så ungdommene synes Tom Erik var tøff.

Vi spiser på en restaurant inntil elven 5 min unna.

Tradisjonell mat i Bosnia

 Liten tur før retur til campen. Her er det spor etter tøffe tider:

Campen sett fra innkjørselen

Sønnen på campen kommer på kvelden og gir oss tips om hvordan vi kan komme oss rundt. Vi planlegger å ta bussen til Mostar for så å kontakte en venn av verten som kan kjøre oss fra Mostar til Blagaj og være der å vente på oss et par timer for å kjøre oss tilbake til campen. Vi har ikke fått vekslet penger, og de tar ikke euro på bussen, så sønnen på campen gir oss 10 Mark til busstur (ca 50 kr). Snakk om service!!

Onsdag 26. august 2015

Tidlig opp, dusj og deilig frokost ute før vi tar 10-bussen til Mostar. Det er flere enn oss som trosser varmen, for her er det mye folk. Det er fint å komme hit og se dette stedet som jo var åsted for dramatiske hendelser bare for et par tiår siden. Mye skjer rundt den rekonstruerte broen.

Her kommer et uttall bilder fra dagen i Mostar:

Tatt fra broen

Neretva

Historiske fakta

Det bugner av frukt og grønnsaker denne tiden

Selfie!!!

 Det er også mange som hopper fra klippene og stupebrett ut i Neretva. Varmen frister både til bad og vassing for store og små.

Den rekonstruerte broen

Tøffe gutter

Varm dag, så alle må duppe seg!

Det er smale gater med markedsboder på begge sider av broen. Her er det mye fristende, og vi kjøper noen souvernirer. Vi spiser god lunsj med lokal vin på anbefalt restaurant Sadrvan i gamlebyen.

Tett med folk, som alle vil se dette stedet.

Lunsj på Sadrvan

Vi blir hentet av Mili (vår taxisjåfør) og han kjører oss til Blagaj, en turistattraksjon rundt en 500 år gammel hellig vannkilde ved et tyrkisk kloster «limt» inntil fjellveggen. Grotten er 30 meter på det dypeste og gir vann til elven Buna som vi campet ved.

Inngangen til grotten

På vandring i Blagaj

Her er det lavt under "taket"

Fargen på vannet er amazing!!

Drage (sagn) eller ugle?

På vei ut av grotten

Mili venter på oss i drøye 1,5 time mens vi ser oss rundt inkl. grottetur i båt før han kjører oss til campen. Noe han skal ha 25 KM (125 NOK for!!!)

Vi gjør oss klar til videre reise i morgen. Vi ønsker å kjøre litt tilbake i morgen for å få med oss og bade litt ved Kravice waterfalls.

Snakker med Hanne på telefonen som har sin nest siste kveld i Johannesburg.

Det er så få på campen, at her får vi snakket både med tyskere og nederlendere som villig deler litt av sine reiseopplevelser.

Vi erfarer at det fremdeles er mest nederlendere og tyskere på tur.

Torsdag 27. august 2015

Vi får med oss pærer (og da snakker vi nyyyydelige pærer) og kyss og klem fra campvertinnen når vi drar. Kan ikke tilgi oss selv for at vi ikke fikk tatt bilde av denne flotte damen før vi reiste.

Kravice Waterfalls var virkelig verd et besøk denne varme dagen selv om vi måtte kjøre noe tilbake.

Vannfallene er mellom 21 og 25 meter på det høyeste

Måtte prøve vannet, og det var slett ikke verst!

Vi kjører så videre mot Dubrovnik og legger inn Cavtat på GPS, men antar at det kan bli litt langt. Vi kjører så inn i Kroatia, ut av Kroatia, inn i Bosnia Herzegovina, ut av Bosnia og inn i Kroatia igjen. Ikke rart det går litt rundt når det gjelder valuta; Kuna, Mark og Euro.

Vi kjører mye langs sjøen og ikke altfor høyt. Nærmer oss etter hvert Peljesac, halvøya hvor vi tidligere har vært for å komme oss til Korcula. Vi tar av og kjører gjennom Ston.

Muren i Ston som er reiste for å beskytte verdifull saltutvinning

Kommer til en superkamp med sandstrand! Her er det fantastisk og bade.

Fredag 28. august 2015

Kjøredag!

Får oss et morgenbad i deilig klart Adriaterhav før frokost og setter kursen mot Albania. Vi kjører kysten hele veien fra campen i Kroatia, gjennom Montenegro.







Gjennomsnittsfarten denne dagen er 50 km/t så det går ikke akkurat unna. Vi ser mange perler langs kysten (særlig ved Kotor), men også mange som er overfylt av turister.

Fantastisk tempel på vei gjennom Bar i Montenegro

På fergetur i Montenegro

Coca Cola og Rosevin i Montenegro

Det blir mange grenseoverganger disse dagene, og det er godt vi har papirene i orden, for det går greit å passere med grønt kort og alt i orden. I motsatt retning er det kilometerlange køer.

Når vi passerer grensen til Albania skjer det store endringer. Her virker det fattigslig og det er mye søppel langs veiene. Folk og dyr i gatene, og det er mindre biler.

Vi kjører mot Shkodra, som sies å være en av Europas eldste byer og sentrum for mange strider. Vi finner en camp rett ved broen over en av elvene her. Dette er helt tilfeldig. Campen er kun 1 mnd og ser mer ut som en parkeringsplass. Vertinnen er utrolig vennlig og viser oss rundt. Fine sanitæranlegg så å si inne i en park. Etter hvert viser hun oss inn en «hemmelig dør» og en oase av en restaurant kommer tilsyne. Restauranten har hun og mannen hatt i 15 år. Den heter Legjenda og er gitt navn etter legenden om Shkodras Fortress Rozafa (en ung kvinne skulle begraves i muren for at den skulle holdes oppe, men siden hun nylig hadde fått barn, måtte et bryst, en arm og et ben være fritt. Det sies at vannet som renner inne i borgen er brystmelk fra Rozafa, og det er heeelt sant;)

Dårlig bildekvalitet, men omtales som The secret door

Maleriene inne i restauranten sett utenfra

En spennende oase

Innelampe ute?

Veggmaleriene av legenden om Rozafa :

Rozafa gjenskapt som i legenden

Vertinnens ektefelle er maler, og har gjenskapt legenden inne i restauranten. Fantastisk flott. Vi spiser middag på dette flotte stedet, og avslutter med en snaps og øl sammen med to «turere» fra Danmark på campingplassen. Dette var to karer som hadde levd livet, og Jan vil gjerne følge oss opp til fortet i morgen.

Lørdag 29. august 2015

Vi blir vekket av Jan kl 0800. Han har ikke sovet og kommer med øl for væsketilførsel. Vi sier at vi ønsker å gå opp alene. Det ville ikke vært særlig trygt å gå opp dit i denne varmen med øl som eneste væsketilførsel. Heldigvis tar han det fint, og tar til takke med en kopp kaffe her nede på campen.

 Utsikt fra fortet:

Shkodra by

De tre elvene som renner ved (ut eller inn i) Shkodra

På toppen av borgen

Inne på museet, spennende historie fra en av Europas eldste byer

På vei tilbake. Her er det ingen som vil forsere muren

Det blir en fin tur opp til fortet, og her er det super utsikt over Shkodra, innsjøen og de tre elvene. Det er hett til tross for at det er tidlig på dagen, så når vi kommer ned tar vi en lett lunsj og drikke på deilige grønne Restaurant Legjenda.

Tilbake til lunsj på Restaurant Legjenda

Vi bestemmer oss for å ta en en dusj og kjøre mot Ohrid på grensen mellom Albania og Makedonia.

Vi kjører mot Tirana, først på fine veier (lange strekk med stort sett fartsgrense på 50 og 60. Her står politiet på mange strekk, og hover nok inn litt…. Vi har blitt advart (av danskene) om forferdelige veier inn til Tirana og ca 1 mil før vi kommer til hovedstaden er det store hull i veien helt inn til byen, så her må man være obs. Vi ser at alle biler og busser kjører slalom mellom hullene.

Litt uoppmerksomhet gjør at GPS geleider oss rett inn i selveste hovedstaden, og her er det ingen regler som gjelder. Det kommer biler fra alle kanter, og det tutes og blinkes. Tom Erik holder kursen støtt og får oss trygt igjennom uten at noe/eller noen får en skramme.

Området sørover er jordbruksområder. Vi ser at på denne tiden er det lite blomstring igjen og det begynner å bli brunsvidd på jordene. Til gjengjeld er det ikke grenser for fantastisk frukt og grønnsaker som selges langs veiene. Bebyggelsen blir finere og det ser ut til å være områder med bedre økonomi.

Vi er stadig omgitt av vakre fjell og det er frodig og flott. Enda en GPS rundtur på smale veier gjennom vindistrikt, og vi kjøper et par flasker vin langs veien.

Vi kjører videre over fjellene som er helt fantastisk. Ser at det nok også er en del investering i nybygging. Plutselig dukker det opp hypermoderne arkitektur med ujevne mellomrom.

Når vi tror vi bare er 1 times tid unna Ohrid er vi nok en gang litt uoppmerksomme og tar ikke over grensen til Makedonia, men videre ned til sjøen fremdeles i Albania. Vi finner en fin camp her nede, men her er det er non-stop Balkanpop fra vi kommer, og vi våkner til det samme neste morgen.

Måneskinn over Camp Erlin ved Ohrid

Hanne og Vemund er vel hjemme i Norge i dag etter et drøyt år i Sør-Afrika, så vi snakker kort med Hanne etter hjemkomst.

Søndag 30 august 2015

Mamma har bursdag!!! Ringer og gratulerer.

Vi kjører samme vei opp på fjellet for å ta av til den Makedonske grenseovergangen.

Vi kommer til sjøen og kjører langs vannet til Ohrid by. Vi har ikke Makedonske Dinarer så vi stopper i Struga for å ta ut i minibank. Har vært innom en bitteliten koselig camp på veien som vi kunne tenke oss å bli på.

Vi koser oss i Ohrid. Parkerer langs veien og satser på at det går bra.

Ohrid er en vakker by med spesielt preg. Vi går opp til Sveti Jovan (som ligger på en klippe) via Sveti Sofija. 

Utenfor Sveti Sofija

På vei opp til Sveti Jovan

Badeplass nedenfor kirken i Kaneo

Må ha skygge, men er ikke på menyen!

På vandring langs vannkanten

Ikke alt er like vel bevart

 På båttur:Vi tar båttur på sjøen, som påstås være Europas eldste, 78 km rundt, og 200 m dyp på det dypeste. Vi får se byen fra sjøen, og blir vist et av expresident Titos residenser (visstnok kun brukt 3 ganger, fordi han hadde så mange). Dette er nåværende presidents sommerhus.

 Titos tidligere residens

 Ohrid fra sjøsiden

Svømmekonkurranse?

Vakre Sveti Jovan fra sjøsiden

Vi tar oss et bad langs «stranda» og spiser deilig lokal mat på en liten restaurant anbefalt av båtføreren.

Bilen står hel og fin, med syklene ulåst der de skal være. Her er det trygt!

I stedet for å kjøre tilbake på den koselige campen, fortsetter vi rundt vannet. Det var dumt!!! Her er det to camper, men absolutt ikke fristende på noen måte. Det er trangt og mye trafikk når alle skal hjem fra stranda på en søndag. Så før det blir for mørkt returnerer vi til hyggelige Camp Sunrise. Her blir vi møtt av en alletiders campvert. Han, kona og datter driver denne campen. Vi får raki som velkomst, og det er kun en håndfull andre campere her. Bl.a. et svensk par (andre gang vi møter noen fra norden siden vi kjørte fra Riga). Vi kommer i prat. De har vært ute i ni måneder og har 3 måneder igjen. De er på vei motsatt retning og deler sine erfaringer. Vi har avslutter kvelden sammen, og det er ikke fritt for at vi får noen tips. De er globetrottere og ivrige bloggere; www.freedomtravel.se.

Vi bestemmer oss for at her skal vi ta et par dager avslapning, for dette er en liten perle.

Måneskinn over Ohridsjøen

 Mandag 31. august 2015

Sol- og badedag på deilige Camp Sunrise! Lunsj på den lille restauranten og lang samtale på nett med Hanne.

 Vi får se video på laptop av bryllup som ble holdt her for nesten en måned siden. Vertskapets sønn.

Hadde egentlig tenkt oss på gåtur til nabobyen, men drøyer til i morgen tidlig for det er så deilig å bare sitte her og slappe av. Dette er livet!!!

Etter noen timer med soling og bading, er det greit å sette seg ved PC'en å skrive blogg.

Vi har gjort endringer på reiseruta vår, og de valgene vi har gjort betyr at noe er valgt bort. Må minne oss på at man kan ikke få med seg alt, så da er det viktig å kose seg med valgene man tar og ikke dvele med det man velger bort. Det er så lett å falle i motsatte felle……

Tror jammen vi blir her enda et døgn ;)

Planen videre er øyhopping i Hellas og så får vi se hva som skjer. Godt å høre av våre svenske naboer at reiseruta deres heller ikke ble som planlagt.

Vi spiser middag på camprestauranten sammen med Peter og Helena, våre naboer fra Sverige og koser oss sammen med litt vin og hyggelig prat utenfor bobilen vår.

Hyggelig selskap på camprestauranten!

Campverten serverer honning til dessert!

Det er store temperaturforskjeller her nå. På dagen er det over 30 grader, mens det faller ned til 20 på kvelden. Det blir litt kjølig ute, men deilig temperatur å sove i..

Tirsdag 1. september 2015
Vi sier farvel til Peter og Helena som reiser videre idag. De skal på besøk noen mil unna her før de fortsetter inn i Kroatia.

Peter og Helena med sin flotte selvoppgraderte farkost

Vi går på stien langs vannet inn til Struga. Det er varmt, men vi har med badetøy. Håper på å få handlet noen småting og tatt ut noen penger.

Camp Sunrise, en vakker perle ved Ohridsjøen

På vei til Struga

Ungdommene "rir" på strømmen i kanalen i Struga

Det er tydelig at turistene er i ferd med å forsvinne og at det er hverdag nå. Ikke så mange mennesker, Vi tusler litt rundt til vi finner det vi skal, tar oss en øl og spiser lunsj før vi går tilbake til campen. Finner ut at vi skal vente med å bade til vi kommer tilbake. Det var dumt! Nå er det hett, så et bad hadde nok gjort susen.

Sitter nå å skriver ferdig bloggen etter et deilig bad mens Johansen tar seg en liten dupp.

Takk til disse gjestfrie fine folkene på Camp Sunrise, far og datter

Imorgen går nok ferden videre. Vi må sjekke litt på nettet i forhold til grenseoverganger til Hellas, og finne den beste veien dit.

Litt rart å tenke på at vi nå har vært ute over halvparten av vår reise. Vi er utrolig takknemlig for det vi allerede har opplevd og gleder oss til fortsettelsen.