Klar for liten hjemtur etter en litt for ambisiøs reise fra Peleponnes i Hellas til Milano i Italia

Ser nå at det ble litt mer tidsjag enn ønskelig, og at vi sikkert kunne reist hjem fra en sydligere destinasjon. Var nok litt for opptatt av å få billige flybilletter, men sånn ble det…. Det har derfor vært en hektisk uke. Første delen startet veldig bra:

Tirsdag, 15. september 2015

Vi er tidlig oppe, mye hundekor i natt, og det er varmt.

Vasking og klargjøring etter frokost, og bad i deilig varmt hav før avreise fra Gythio i Mani, sør på Peleponnes.

Vi kjører litt tilbake før vi tar av på «nasjonale veier» til Diros caves.  En flott kjøretur, og vi ble til og med belønnet med 2 digre ørner som svever, under oss faktisk, oppe i fjellene. Ble ikke noe greie på bildene da.

 Vi nærmer oss Diros caves

Rett ved inngangen til grottene, ikke gæli dette, heller

Dryppsteinsgrotten ved Diro, som etter sigende skal være verdens flotteste, ble litt av en opplevelse!!!. De ble åpnet for besøk i 1967, 1200 m i båt, 300 m til fots.

Den nåværende tilgjengelige grotten skjematisk

Den største del av grotten er under vann og dryppesteinene ble til når havnivået var mye lavere enn i dag. Det er funnet stalakitter på 71 meters dyp. Grottens naturlige åpning haren diameter på bare en halv meter. Det er også funnet fossiler av pantre, hyener, løve og flodhester her. Vi må sitte bøyd i den smale båten store deler av turen for ikke å stange i de fantastiske formasjonene av stalakitter og stalagmitter. Man blir målløs av denne fantastiske verden. Siste bit av turen kan vi gå selv, og det er vanskelig å gjengi i bilder. Det må bare oppleves. Allikevel, har prøvd å gjengi noe:

Klar for båttur

 
 

Etter denne fine opplevelsen kjører vi videre på vestkysten.  Heldigvis er det minimalt med trafikk, for her er det smalt, og det føles som «sort slalomløype», men for en tur!! Vi kjører forsiktig og skifter mellom å slippe forbi og kjøre forbi lokalbussen, som med rette har tilegnet seg navnet «King of the road». Fantastisk landskap og landsbyer som alle er bygget, og har fasader i naturstein i motsetning til de hvitmalte husene vi tidligere har sett. Dette er gjennomgående for alle bygninger her i Mani.

Det dyrkes oliven overalt, selv der det er litt karrig, men stor sett er det frodig og grønt.

Vi får kjøpt oliven og olje langs veien, får smake i hånden rett fra plastflaska. Her snakker vi kortreist!

Vi kjører via Kalamata, som også har fantastiske strender. Tar en liten stopp her før vi kjører videre mot Kalo Nero og Tholo Beach camp for å nærme oss Olympia, som vi skal besøke i morgen. Campen er litt «løen», men koselig, og veldig hyggelige folk.

God tilgjengelighet på stranden i Kalamata

Onsdag, 16. september 2015

Når vi kommer sent til camp, ser vi at vi ikke planlegger plassering like lurt i forhold til sola. Denne morgenen står vi midt i sola, så det er bare å flyte bord og stoler til en mer skyggefull plass. Det er fremdeles varmt, 28-30 grader hver dag den siste tiden.

Etter frokost er det bestilling av båt (Albania-Italia) og flybilletter (hjemtur) på camprestauranten hvor det er bra WIFI.

Tom Erik snakker litt med den unge mannen i resepsjonen. Han kan litt norsk siden han har studert sammen med nordmenn i Brighton. Sier det kommer få nordmenn her, for de reiser som regel ut til øyene. Det må det gjøres noe med!! Peleponnes har vært en flott opplevelse for oss og kan anbefales på det sterkeste (det midterste og østligste «benet» er det mest anbefalte).

Fruen tester også badevannet før avreise, og det er deilig!

Vi kjører mot Olympia. Det er lite trafikk, og vi finner greit fram, først til byen, så de arkeologiske funnstedene og museum.

Inngangen til Olympias arkeologiske felt

På museet:

Visste at mobiltelefonen ikke var så nytt

Lurer på hvem vi skulle gått for i år.

 Mange "gudelige" fremstillinger fra Zevs tempel:

 

Museum med arkeologiske funn fra mange tidsaldre

 Så uteområdet hvor de arkeologiske utgravningene er:

Rekonstruert søyle fra Zevs tempel

Så var det høydepunktet for Johansen, den opprinnelige sportsarena!

Entre!!

Det var enkle forhold i starten!

Her er det nok mange som har gått med høy puls!

Heia, heia!

Vi tar inn masse historiske påminnelser, ser ruinene fra Zevs tempel og ikke minst arenaen for de olympiske lekers «fødested». Her er det små forhold, og det er bare å se for seg hvordan atletene gikk inn gjennom den steinsatte porten til applaus fra publikum.

Det er ekstremt varmt og gå rundt på området, så noe slentring i byen Olympia blir det ikke.

Vi har bestemt oss for å kjøre mot Preveza for å nærme oss Vlore i Albania, hvor vi skal ta ferge på fredag. Her vil vi være torsdag kveld. Etter hvert som vi kjører fra Olympia, ser vi områder med enorme søppelhauger. De ligger med jevne mellomrom på et ganske langt strekk. Mulig renovasjonsstreik?

Vi finner en camp (Monolithi) litt nord for Preveza etter at det har blitt mørkt. Her er det skikkelig høst! Noen av campingplassene har stengt for sesongen allerede. Håper ikke det er gjengs for andre campingplasser lenger nord. Vi vet jo at svenskene vi møtte campet i Frankrike i vinter, så vi satser på at det order seg. Det er veldig varmt om dagen, og kveldene blir veldig klamme. Sitter ute til det er mulig å sove i bilen.

Det er ikke ok å komme så seint på plass. Det er mørke ukjente veier, og mange steder spares det på strømmen, så det er lite lys. En fordel denne gangen var at vi oppdager at vi mangler lys på venstre framlykt.

Torsdag, 17. september 2015

Vi får en flott kjøretur når vi nå tar av fra kysten. Det er mye løvtrær som preges av høst, og det er litt rart med mye som er stengt eter sommersesongen. Det er til tider dårlige veier, så bilverksteder er det nok av.

Får hjelp på et verksted til å skifte lyspære (er nemlig ikke bare, bare).

..... så da kan bare sjåføren slappe av.

Vi kommer over grensa til Albania midt på dagen. Her er det enda dårligere veier, og etter hvert et spesielt goldt landskap. Vi spiser lunsj på taverna (2 middager med drikke = 70 kr). Kjører gjennom Gjirokaster. Her er det ekstremt varmt, flatt og nesten litt ørkenaktig med høye kalksteinsfjell på alle kanter. Ser i etterkant på nettet at gamlebyen her står på UNESCOs verdensarvliste.

Vi fortsetter ferden i Albania, kommer til Tepelene hvor landskapet er spennende og frodig. Her renner en stor elv (lite vann nå), og langs veien er det mange honningselgere. Vi kjøper deilig honning med både smak av kastanje og rosmarin (henholdsvis for mage og bronkier ifølge selgeren).

Vi gjør det på gamlemåten....

En av uendelig mange frukt-/grønt boder

Uendelig mange gjetere i sving, og ikke bare med geiter. Her er det også kalkungjetere! Og vi kan skrive under på at kalkunene her ser utrolig velproporsjonert og friske ut. Anbefaler derfor kalkun i Albania. Ikke bare er de frittgående, de har det skikkelig bra!

Vi kommer til Vlore etter fine, men svingete veier. Veldig lite trafikk, til tider er vi nesten alene på veien. Reiser til en campstopp ca 12 km sør for Vlore. Her er det veldig fint, og et kveldsbad smaker bra her!

Fredag, 18. september 2015

Hadde vi ikke bestilt fergebilletter, skulle vi gjerne blitt her på Camperstop Cekodhima. Lite, men nå, god plass og kjempefin strand/badeplass. Takk til Peter og Helena for anbefalingen!

I dag skal vi med ferge fra Vlore til Brindisi i Italia. Vi er som tidligere nevnt ikke alltid orientert for tid (og noen ganger sted), så Tom Erik har ikke stilt klokka etter at vi kom over i Albania. Dette resulterer at vi er på fergeleiet 3 timer før avgang. Ikke rart det ikke er noen andre der. Vi må få ut billetter (blir sendt 4 steder før det er i orden), sjekke inn, gjennom 4 porter med politi/pass og tollkontroll så det er greit å være ute i god tid, men det får være måte på!

Etter 1,5 time på ferga (nesten alene) før avgang oppdager vi tidsforskjellen, og vi som elsker fergeturer ;) Det blir totalt 8 timer på ferge denne dagen. Da er det godt vi har med Skipbo, strikketøy og bok.

Vi tar farvel med Albania

Johansen innser at at "allbruksskoene"
 synger på siste verset.

Solnedgang over Brindisi

Vi ankommer Brindisi i mørket, og kjører litt nordover for å finne camp. Får napp ved første forsøk, men der har de ikke overgangskobling til strømledningen, så vi må kjøre videre. (Har vel kanskje nevnt det før, kjøleskapet virker ikke på gass, så vi er litt avhengige av strøm.)

Vi får nå en ny opplevelse. De fleste campingplasser er stengt for sesongen! Vi skjønner nå at selv om det er varmt og opp mot 30 grader, så har ikke lenger italienere ferie, og det begynner å bli høst! Vi finner allikevel fram til den «eksklusive» campen Villaggio Resort ved Torre nord for Brindisi. Her tar de 54 Euro for natten i høysesongen (vi slapp unna med 28). Kommer på plass ca kl 22. 

Lørdag, 19. september 2015

Litt dårlig søvn i natt på begge to, så derfor ikke i kjempeform til å dra videre i varmen, men vi tenker at det er nødvendig for å rekke fram til Milano Bergamo før onsdag (flytur hjem).

På denne campen er alt veldig flott, og det er så god plass på tømmestedet at Tom Erik blir litt overmodig når han rygger. Det går litt utover sykkelstativet og det ble en liten bulk, gitt.

Etter en litt kjedelig kjøretur på Autobahn gjennom jordbruksområder, blir det etter hvert litt frodigere og i Abruzzi er det enorme områder med vinranker og oliventrær.

I dag har vi sett «ordentlige» skyer for første gang på lenge. Det kom til og med noen drypp på ruta, men det er fremdeles 26-28 grader. Det er litt rart og se at løvet gulner og ligger på bakken, mens folk bader (ikke mange da) i deilig varmt vann.

Vi har bestemt oss for å finne en camp eter ca 3 timer for å få litt ut av dagen, men etter X antall forsøk oppdager vi igjen ta nesten alle campingplasser har stengt. Vi skjønner nå at vi må endre strategien vår. Heretter må vi vite hvor vi skal overnatte før vi legger i vei. Vi har flaks også i kveld. Får napp på en camp ved Francaville di Mare.

Humøret har vært litt nede i dag (som jo er helt normalt til tider), men vi snakker oss gjennom det på kvelden J. Det er vi gode på! For første gang på lenge tar vi på lange benklær og en liten jakke i kveld.

Tom Erik ringer til mamma Berit, og ønsker henne god tur til Gardasjøen.

Det var visst ingen bilder fra denne dagen. Kanskje en kombinasjon av lite opplevelser, og litt dårlig humør???

Søndag, 20. september 2015

Ferden går videre, og her er det mye å se selv fra motorvei, små byer skimtes på åskammene. Vi nærmer oss Pineto. Ferdigdyrkede marker er pløyet og ser ut som sprukken terrakotta pga tørke. Det er en herlig blanding av trær som gulner, blomster og olivenlunder (Abruzzo oil).

Kjente kulisser

 
 Langs Italias kystlinje....

Strategien vår virker i forhold til camping. Vi har kjøpt ACSI-kort (europeisk campingkort) som gir oss oversikt over alle åpne campinger og vi får opptil 50% rabatt nå utenom høysesong (lært at våre svenske venner). Vi har valgt Panorama camping ved Pesaro. Her er det veldig bra, men også her bærer det preg av sesongslutt.

Høsten kom også til oss (eller vi til den) ila 3 timer i dag. Skal ikke klage, fremdeles 23 grader, men det blåser kraftig mot kvelden.

Vi er på plass allerede kl 16, går tur i området og skjønner hvorfor navnet Panorama. Litt opp i høyden, og det er fantastisk utsikt over vakkert Adriaterhav på den ene siden, og nydelige åser med blant annet vinranker på andre siden.

Legg til bildetekst

Det er ikke langt mellom vinrankene

Utsikt over campen (svømmebassenget)

Nå er det veldig tomt i kjøleskapet, så vi kjøter Pizza på camprestauranten til kvelds.

Det blåser så mye i kveld at vi trekker inn i bilen, og går faktisk og legger oss og leser allerede 21.30. Litt dårlig søvn, særlig for Tom Erik som er litt bekymret for markisa. Heldigvis er den godt festet med plugger, så det går fint.

Plan for i morgen; San Marino, så camp ved Gardasjøen før onsdag når vi skal fly hjem på kvelden fra Bergamo.

Vi kan vel innrømme at vi har sett det meste av den italienske østkyst og riviera gjennom bilvinduet, men sånn  ble det.

Mandag, 21. september 201

Vi legger plan for neste campsted og durer av gårde mot San Marino. Finner en ok parkering, og tusler litt rundt i den historiske delen på toppen av fjellet. Her er det fantastisk panoramautsikt! Vi har litt liten tid pga parkeringen, så vi får ikke den helt store og omfattende opplevelsen av stedet. I tillegg krevde sulten sitt, og lunsjen representerer forhåpentligvis ikke San Marinos cuisine (kan ikke alltid være like heldig, da).

Utsiktsstopp!

San Marino

En av grunnleggerne

Utsikt fra toppen

Den gamle bebyggelsen

 

Vi kjører ned noen av svingene fra toppen og inn på Camp Centro Vacanze, og planlegger reise til Gardasjøen i morgen. Da må vi klargjøre bilen for hjemreise, og se til at den er ren og pen når vi skal ha med gjest tilbake. Venninne Berit skal fly med oss ned igjen, og bli med en ukes tid. Det gleder vi oss til. Tom Erik sier han trenger litt forandring;)

Tirsdag, 22. september 2015

Vi rekker å få skrevet ut boardingpass på campen før vi drar etter en heller ussel frokost (nå er det bare knekkebrød og syltetøy igjen i skapet siden bilen snart skal stå uten strøm). Tom Erik er blitt litt forkjølet, men klager ikke, og vi kjører i ca 3,5 time (inkl lunsj) på Autobahn (ikke gøy) før vi kommer til Gardasjøen. Her ser det nydelig ut, og vi tenker at vi tar noen dager her når vi kommer tilbake fra hjemreisen.

Vi vet at mamma Berit er i Torri del Benaco på østsiden av sjøen sammen med pensjonistforeningen, og vi kjører dit for å hilse på. Hun blir glad over å få besøk av oss, og det ser ut til at de har det superflott her.

For ikke å komme for sent på plass, kjører vi mot camper i nærheten og sydover ved vannet i 18-tiden. Her er det faktisk fullt på mange plasser, noe som er helt annerledes enn lenger syd i Italia. Vi får plass etter hvert. Spiser deilig pastarett til kvelds, før Tom Erik må kaste inn håndkle og legge seg. Det er nok det beste for å «krye på seg».

Derfor blir det bloggskriving for meg i kveld. I morgen reiser vi hjem en tur for litt bursdagsfeiring, både av eldste (87) og nest yngste (6) familiemedlem. Vi gleder oss til det, og spesielt gleder vi oss også til å treffe yngstedattera som vi ikke har sett på nesten 9 måneder. Det skal bli koselig!

I tillegg har vi så gode venner (Tone og Jørgen) som tilbyr seg å hente oss på Rygge i tilfelle vi ikke skulle rekke siste ferga hjem. 

Returen er 2. oktober til Milano, og da er vi tre. Det skal blir hyggelig! Da er det forresten vinfest her i Bardolino ved Gardasjøen hvor vi er nå. Tro om ikke vi skal sjekke ut det;