Vi sikter mot toppen!

Onsdag 8. juli 2015

Regn og gråvær når vi våkner ved Storfjord i Lyngen. Tar det rolig og planlegger en tur utpå dagen når solen er ventet (ifølge yr skal det bli sol kl 15? 😉

Vasker noen maskiner med tøy og dusjer. Har fått turtips av campverten, og tar oss opp i dalen (hva skal man men fire-hjuling når man har en Burstner). Den 7 km lange turen skal åpenbare vakre fjellvann og nydelig natur.

Vi spiser godt og kommer oss ut kl 16 (har ennå ikke sett solen). Solen uteblir, og det kommer litt duskregn. Første del av turen går på kjerrevei langs fossefall og spennende fauna. Etter hvert blir det bare høye fjell og klatrings langs bergveggen. Etter å ha forsert to snøskavler må vi gi opp ved den tredje. Til tross for kun 1,5 km igjen til målet vil det være ufornuftig av oss to alene her oppe å klatre under snøskavlen på våt og glatt steinrøys, og mose som gir etter under føttene. Dette er rett og slett for risky. Det positive er at vi har fått brukt kroppen. 4 timer totalt på tur (kun med drikkepause) gjør at kroppen er rimelig mørbanka når vi kommer tilbake til bilen.

Slik skal turmålet se ut!

Det ble mer som dette!

Jeg klamrer meg fast her, jeg

Vi kommer oss raskt og bestemmer oss for å nærme oss Alta med et par timer. Kjører på flotte veier langs Kåfjord, og når man tror man har sett det meste av flott fjellformasjoner, så har man ikke sett Lyngsalpene!!! Til og med med litt skydekke så er det vanskelig å beskrive det flotte fjellpartiet med den mørkeblå fjorden i forkant og enda flere snøkledde fjell i en dus bakgrunn.

Vi kjører helt til Birtevarre camp innerst i Kåfjord før vi spiser kvelds/middag.

Torsdag 9. juli 2015

Sommervarme! Sykkelvask og sykkeltur langs elven til en sjøsamisk gård.

Spennende med litt annen flora

På gården får vi guiding og deilige vafler og kaffe av to unge jenter. Spennende sted som har vært hjem og arbeidsplass for generasjoner. I det bittelille huset bodde 14 personer som hadde sitt å streve med.

Vår flinke guide

Når lintøyet fryser fast i veggene er det godt å ha en skinnfell å ligge på

Fjøsa så litt annerledes ut

Her ble ekstra dyrefor (bl.a. torskerester) kokt

Klart for neste fisketur

Forhåpentligvis var det nok vann i brønnen

Kaffe og vafler laget på gårdens oppskrift smakte deilig i solen (og i le)

Vi setter kursen mot Alta, fantastisk biltur på flotte veier langs Kåfjord med Lyngsalpene som utsikt i flott vær. 

Det er like fint resten av veien, ikke minst over Kvænangsfjellet. 

Gamme på Kvænangsfjellet

Ettermiddagssolen langs Langfjorden, solen varmer og sjøen glitrer. Flotte veier også.

Når vi nærmer oss Alta er det mye veiarbeid og dårligere (smale) veier. «Burre» får virkelig gjennomgå! Alta by har dårlig med bobilparkering så vi kjører så vidt ut av sentrum og får plass ved vannkanten hvor sola skinner (rundt).

Tatt utenfor bilen på camp!

Langs stranda

Vi får litt oppdatering hjemmefra med litt prat med eldstedatter. Føler plutselig i kveld at vi er langt unna, men vi har ennå noen mil igjen til Nordkapp!

Fredag 10. juli 2015

Reiser fra campen ca kl 13. Det er bra vær, men kald vind. Vi fortsetter på fine veier og enormt rette strekk over Sennalandet. Nå er vi i Finnmark! Det føles og ser ut som høyfjellet, men vi var nok ikke over 400 moh på det høyeste. Det er lite trafikk, så vi føler vi har god plass. Stopper og kjøper tørket reinkjøtt og hjerter som er nydelig snacks.

Reinsdyra beiter overalt

Vi stopper spiser deilig torsk med rekesaus på en restaurant i krysset hvor vi tar av til E69 og Nordkapp.

Tar også en «svipptur» innom Honningsvåg på veien. Herfra er det svingete veier opp, men spennende og dramatisk. Reinsdyr på vidda og i veikanten er nå blitt like vanlig som sauer har vært tidligere.

Vakker strand langs veien

Her er det glissent mellom bosettingene!

Det er sol og klarvær nesten til vi kommer opp på Nordkappplatået. Da har tåka inntatt toppen. 

Heldigvis for oss åpner det seg, og vi får en fantastisk utsikt. 

Knivskjellodden i bakgrunn

Nå har tåka lettet!

Barn fra alle verdensdeler var samlet her og laget grunnlaget for disse skulpturene som symboliserer samhold og fred

Vi feirer «toppen av Norge» på restauranten med nydelig middag, og musserende vin i bilen. Hele attraksjonen kan kanskje sammenlignes med en fornøyelsespark for voksne. Et imponerende senter både hva gjelder historie, opplegg og opplevelser. Superflott!

Vi skriver kort til barnebarn og foreldre som får Nordkapp frimerke og stempel.

Overnatter på platået, og mtp at det inngikk i inngangsprisen ble ikke dette spesielt dyrt.

Lørdag 11. juli 2015

Vi reiser fra Nordkapp platået i tjukk tåke, men det letter litt etter litt på veien. Det blir en liten tur innom Honningsvåg for å kjøpe ny snaps til silda vår. Det er skikkelig surt, 7 grader og sterk vind. Honningsvåg er kanskje ikke den mest sjarmerende byen vi har vært i, men Hurtigruta ruver ved kaia og pynter faktisk opp.

Etterhvert letter skydekket helt og det blir flott vær som viser fram den dramatiske naturen her langt mot nord. Reinsdyra skimtes overalt, og det er utrolig hvor stor variasjon det er i pels og størrelse på disse flotte dyra, som helt klart trives best i flokk!

Vi fortsetter mot Lakselv. Har planer om å overvære Midnattsrock i strålende sol (ifølge yr).

Vi nærmer oss Stabbursdalen nasjonalpark. Her er det furutrær som er opptil 500 år gamle, og en fast elgstamme etter de første som kom hit i 1944.

Finner en camp 5 minutter på sykkel fra neset hvor Midnattsrocken holdes. Vi ser hovedscenen fra campen. Solen uteblir (vurderer å sende inn klage til yr ;) Vi kommer i prat med «naboen» en finsk same på tur mot Oslo og en ung gutt fra Tana. Fint å møte folk og høre historier fra deres liv.

Etter hvert tar vi på ull fra innerst til ytterst og sykler bort til festivalen. Skjønner nå hvorfor vi ikke farter rundt på festivaler. Vi gjør så godt vi kan. Etter et part konserter har kulda tatt oss og gæmlisene sykler hjem, ca 22.30 og da var det ekstremt godt å komme inn i en varm bobil!!! Konsertmusikken har vi til vi sovner godt utpå natta. Sola uteble, men allikevel: en opplevelse.

Vi så ikke så mye kjentfolk på festivalen ;) og det ble en dyr fornøyelse (akkurat det vi betalte bestemte vi oss for å glemme fort).

Return på scenen

Søndag 12 juli 2015

Står opp sent (igjen?). Vi har tross alt vært på fest. Kaffe i sola før det plutselig blir kaldt igjen. Planen er Karasjok…. Så får vi avgjøre om vi kjører inn i Findalnd derfra, eller videre til Kautokaino (altså litt lenger tid i Norge, og noen mil til med kjøring).

Reine autostradaen langs lav skog og små vann fører oss de ca 18 milene til Karasjok. Dete er transportetappe og går unna. Flott vær hele veien, også når vi kommer til Karasjok camping. Her er det superflott, fine bobilplasser, hytter med sauna, lavvo med stort bål mm.

Været kvalifiserer for oppsetting av bord i dag, og vi koser oss med hjemmelaget hamburger.

Karasjok er en liten by, så vi tar sykkelen fatt etter at Tom Erik har gitt «Burre» en liten kattevask. Det trengtes! Vi sykler en sti ned til elva. Her har de planlagt å rydde stien ved bare å kappe ned noen trær for så å la de bli liggende… Sykler over broen til Karasjok gamle kirke, en sjarmerende liten kirkebygning.

Sykler så for å se på hva Karasjok sentrum har å by på. Det er ikke så mye, men vi får med oss Sametinget som ligger rett ved campen. Det er flotte sykkelstier langs veien.

Tilbake på campen har vi hyggelig telefonsamtale med datter og etterpå med gode venner. 

Nydelig langs Karasjokelvas bredder

Gamlekirken i Karasjok

Savner jobben?

Sentrum er gjort unna i en fei

Samisk gamme

Sametinget!

Mandag 13 juli 2015

Mens vi rigger oss ferdige for å dra videre, blir Tom Erik intervjuet av den eneste avisen i verden som kun skriver på samisk: Avvir. Så kanskje hvis dere slår opp på avvir.no så er det mulig bilde av Johansen der. De ønsket informasjon fra reisende ift medias diskusjoner om sikkerhet langs veien den siste tiden.

Etter dette medieoppdraget, gjør vi forberedelser til tur ut av Norge. Vi reiser fra turens hittil fineste camping, fyller gass, tømmer og fyller vann, legger om til nytt språk mm. 

Deretter kjører vi mil etter mil på uendelige strekninger med noe berg og dalbane (har forresten bestemt oss for å kjøre over grensa fra Karasjok).

 Finland, here we come!

Når vi kommer over på E75  er det fortsatt samme type strekninger i 80 og 100 km/t. Man kan fort bli litt ukonsentrert av å kjøre slik, så vi bytter på. Dessuten må vi stadig være på alerten ift reinsdyr. Plutselig står de der langs veikanten, eller løper over.

Veibildet er litt annerledes her i Finland da det er veldig mye glorete reklameplakater langs veien.

MEN, det skal være hyggelig å vente på bussen,
og man vet alltid hvor vinden kommer fra.....

Det blir ca 42 mil i bilen i dag. Stopper ca 1,5 mil før Rovaniemi på et fint friluftsområde. Har det vi trenger for å fricampe ikveld. Tom Erik har begynt å få litt vanskelige ansiktsuttrykk etter at myggen har tatt over mye av fokuset siden vi kom til Karasjok igår.

Når vi nå setter nesa sydover mot forhåpentligvis mer varme, så tar vi samtidig farvel med det deilige lyset som varer hele døgnet. Det er litt trist, men man kan ikke få alt, og VI er superheldige!!!!

Tirsdag 14 juli 2015

I dag skal vi til julenissens hjemsted (ifølge finnene). Vi spiser bare en yoghurt før vi reiser til Santa Park på vei inn til Rovaniemi. (Fruen er så spent at hun ikke kan vente med å komme av gårde J) 

Etter å ha betalt inngangspenger rusler vi ned i en «Disney-inspirert?» verden 50 meter under bakkenivå. En koselig liten verden i rolig og behagelig atmosfære (Johansen er over seg av begeistring ;))

Vi ser på julepynt og nisser midt i juli!!!

Drømmested for barn i alle aldre?

Troner i isslottet!

Johansen blir til og med på en togtur inn i fantasiverden, og var absolutt ikke flau når vi gikk av og alle barnefamiliene sto og ventet.

Vi reiste så inn til byen for å ta en lunsj og slik at Tom Erik skulle få klippet/barbert seg.  For å parkere, tar vi av fra hovedveien, og før en undergang har de heldigvis gummierte strimler som henger ned slik at vi får stoppet i siste liten, ellers hadde nok ikke Burre hatt tak lenger.

Vi finner med litt forespørsel en bra parkering og rusler over broen til byen, som ikke akkurat fremstår som veldig sjarmerende. Allikevel området rundt broen, med strand og park var helt ok. Vi får gjennomført våre ærend før vi reiser videre.

Nyfrisert i Rovaniemi!

Nå velger vi å kjøre ut mot kysten til Bottenviken mot Kemi og Oula. Vi bytter på å kjøre, og tar også en kafferast, hvor fruen får seg en strekk på senga.

Vi overnatter på Merihelmi Camping, en koselig og fin liten plass. Vi har flott vær, deler en flaske hvitvin og vi rusler en liten tur langs vannkanten. Her er det fantastisk lys, åpent og vakkert landskap. Vi tar noen bilder og kommer i prat med en eldre mann fra Finland som er fotointeressert og har mye å fortelle.

 Her var det fantastisk vakkert. Vi snakker "øpna landskap"!!!

Onsdag 15 juli 2015

Så kjører vi videre på endeløse veier i 80 og 100. Vi bestemmer oss for å fortsette langs kysten, men det går kun avstikkere til småbyer, slik at vi får ikke kjørt en hel strekning her nede før senere. Vi stopper i en liten by, Raahe og spiser pizza. Her er vi helt ute ved kysten, og byen virker stille og småkoselig.

Vi kjører videre og stopper i 18-tiden på en hyggelig camping nær Jakobstad. Vi får plass like ved vannkanten og sitter ute til kl 23! Da har Johansen fått nok av myggen (merkelig at han som nærmest er vokst opp med ferier i Setesdalen tar sånn på vei ;) Det har vel aldri noe med alder og fokus å gjøre…)

Her er er det parkfølelse

Noen har huset med på veien, og noen har det med på sjøen!

Hadde vi avsatt mer tid til Finland kunne vi nok tatt flere avstikkere til disse idylliske plassene ved Bottenviken og Finlands vestkyst, men vi har bestilt fergebilletter til St. Petersburg på lørdag, så vi må fordele strekningen.

Torsdag 16 juli 2015

Endelig! Vi står opp uten behov for varme i bilen, og fruen tar på noe som ligner på sommerklær! Bort med ulltøy!

Vi spiser frokost ute og koser oss i sola. Får vasket litt tøy og fyller diesel før vi legger i vei ca kl 14. Vi spiser lunsj og handler litt langs veien. Stoper for lit kaffe på en rasteplass og «sover» litt i øs pøs regnevær. Nå har vi forlatt kysten.

Kjører nesten til Tampere før vi camper. Har planer om å gjøre ferdig ukens blogg og sende ut, men dessverre er det lite tilgang på wifi. Vi får ta det senere, kanskje i morgen tidlig på kafeen, eller når vi kommer til Helsinki.

Vi spiser deilig gresk salat før vi spiller litt, OG vi trenger fremdeles ikke varme i bilen!!!

---

Vi kan vel ikke akkurat si at vi har fått så mye kjennskap til Finland og finner på denne korte uka, men inntrykket så langt er at folk er veldig imøtekommende og hyggelige, kanskje litt reserverte (som oss?), ellers er det nok mer miljøet enn nasjonaliteten som ser ut til å prege dette. Som hjemme, så merker man forskjell på folket i nord (Lappland) og de som bor litt mer urbant lenger sør. Litt mindre stress nordpå? Folk ser ut til å ta livet litt mer med ro. Selv om det var lov å kjøre i 100, så var det ok å kjøre i 80. Dette forandret seg etter hvert som vi kom lenger syd. Forresten, veisystemet er veldig oversiktlig og fint, men så er det nesten ikke en sving eller bakketopp heller da. Farten reguleres også på fornuftig måte. Når det ikke er skog og stor elgfare, så er det mye åker, men lite husdyr.

Registrerer at kvaliteten på campingplassene overgår norske. Fantastiske sanitærforhold, og det beste er at de naturmessig er godt plassert. I tillegg så har de i Finland mange friluftsområder som også ligger langs hovedveiene. De er godt tilrettelagt både for barnefamilier og funksjonshemmede, med mange fine leirplasser, grillkåter, rasteplasser og naturstier. Disse er det mange av!

Ellers så bidrar de stort til verdens oksygentilførsel gjennom enorme mengder skog. Skjønner at de trenger en del å fyre opp saunaen med, men …..

Språket går veldig greit ;) Vi vet at joki betyr elv (og de er det også utrolig mange av), og at Otto er minibank. Tom Erik har funnet ut at med å si «Perfect» og tommel opp, så kommer man også veldig langt. Doble konsonanter er jo vi nordmenn vant til, men alle disse ordene med doble vokaler i, ja, det er merkelige greier J

Nå blir det nok ikke noe blogg før vi har vært i Helsinki og St. Petersburg, og da forlater vi Burre noen dager. Neste blogg blir nok derfor en kort oppsummering og bilder.